Nå har vi vært på sykehuset.

Endelig. Den 2. januar-03 ankom vil Sykehuset Buskerud HF. Kl litt over 15 på ettermiddagen.

Denne dagen skulle vi ikke noe, så vi kunne bare slappe av og la Lillemann gjøre seg kjent på avdelingen.

Vi fikk plass på 4. mannsrom sammen med en dame med en baby. Forsåvidt greit, men etter å ha vært oppe til 23.30, og damen "desverre" ikke kunne slukke lyset på rommet ba Lillemann sin pappa om at nå må dere finne på noe.. Det endte med TV-stua på oss. Men vi fikk i det minste Lillemann til å sove, selv om kl ble 23.45 før han tok kvelden.

Dagen etter sov han til kl 07. Det var godt for han!

Vi fikk beskjed om at vi skulle ned i 8. egt (lå i 13. egt) på poliklinikken kl 09 for å legge ned sonden.

Var ganske nervøs. Grudde meg på Lillemanns vegne ja. Kl 08.50 kom en hyggelig sykepleier og fulgte oss ned. En kvinnelig lege skulle legge ned sonden. Lillemann satt på fanget mitt, jeg tok bena hans mellom mine og holdt rundt armene hans. En sykepeleier sto bak og holdt hodet hans og pappa sto forann og snakket med han.

Det gikk fort å få ned sonden. Legen fikk den litt ned, fikk han til å svelge litt vann, vips så var den nede. Tok vel 15-20 sekunder. Etterpå tok vi heisen ned i 3. for å ta røngten for å se om sonden lå rett. Legen mente den kanskje lå feil fordi den buttet når hun trykket den ned. Men sonden ble nå tapet fast slik den satt.

På røngten ble det konstantert at sonden satt riktig, men for langt ned. Den satt helt nede i magesekken. Den ble tatt litt opp og litt opp.. Nye bilder for hver gang. Til slutt satt den bra til.

Lillemann var virkelig ikke glad for denne "dingsen" i nesa. Åååå den som kunne klødd nesa skikkelig. Litt harking, blåsing og nysing ble det jo i starten. Sonden ble tapet godt fra nesen og til øre, lagt bak øret og tapet i nakken.

Mens sonden ble varmet av kroppen og ble mykere, jo mindre ble plagene. Etter 2 timer føyk han rundt på avdelingen med den lille ryggsekken sin, der måleapparatet lå.

Om natten satte jeg apparatet nederst i sengen og tapet sonden fast over bleiebaken hans så han ikke skulle få den rundt halsen om natten. Han sov godt hele natten og våknet ikke før kl 07.30.

Da vi en time etterpå satt og spiste frokost var tapen litt løs, slik at når han beveget munnen kilte sonden i halsen. En sykepleier kom inn og fjernet sonden da. Han hadde hatt den så lenge så måleresultatet ville bli riktig.

Vi fikk beskjed om at vi ville få svaret av legen på visitten.

Vi var litt spente da visitten kom. Legen hadde med utskriften fra målingen og det viste seg at gutten vår hadde en ganske alvorlig refluks. Målinger over 40 var mye. Lillemann hadde gjenomsnitt en måling på 149 på dagen. Natten var bra. Han har jo sovet bedre om natten også nå en lang periode.

Legen sa at som følge av den store syreproduksjonen i magen, sure oppstøt og oppstøt av mat fra magen har han også en spiserørsbetennelse. Vi skulle få reise hjem med resept på Losec og komme tilbake på kontroll om 8 uker.

Nå vet vi forklaringen på hans dårlige matlyst, skurrende pust som legene trodde var astma, og muligens også sinne hans til tider.

Når det gjelder leddene hans er det fortsatt litt usikkerhet. Vi fikk ikke røngten som var avtalt fordi papirene fra poliklinikken var "borte" :o(. Jeg maste og maste med det var ikke mye de fikk gjort. Så der må vi gå via fastlegen igjen. Men etter undersøkelse ble det da konstantert at han har hypermobile ledd

Lenger kom vi ikke den veien. Så da må vi nok til å kjempe igjen om smertene hans ikke får noe forklaring.

Nå venter vi 3-4 uker i spenning for å se om spisingen tar seg opp. Han har fått Losec to dager nå, og i dag satt han faktisk å spiste middag med oss. Enda han fikk med seg en mageinnfeksjon fra sykehuset da.. Med oppkast og diare. Fra fredag kveld til i går var han ganske syk. Nå er det bare litt diare tilbake.

Men den lille middagen han spiste var jo en revelusjon bare det. Han pleier jo aldri å ville sitte stille å spise. Kan det være at tablettene hjelper allerede?

Vi håper.