fredag 25. januar 2008

Nå ser det lysere ut her

Nå ser det ut til at Lillemann er på bedringens vei her. Deilig.
Han har igjen litt hoste, men ellers er han kvikk og i flott form. Det er så godt.
Han hadde en stor reaksjon på MMR vaksinen. Fikk hoste, utslett og høy feber. Han er litt bedre i magen. Han fikk melkesyrebakterier i noen dager, og det hjalp godt. Det var et godt tips fra apoteket.
Leddene sleit han fælt med nå en ukes tid. Nektet å gå på bena på nesten 1 time om morgenen. Vi måtte til med Ibux og var bekymret for magen hans. Men heldigvis gikk det bedre denne gangen en forrige gang vi prøvde. Kanskje det har noe med at han får losec?
Han gråt og gråt og nektet å gå. En halv time etter at han fikk Ibux var han i form igjen. Sluttet å gråte og ville gå litt rundt, men fortsatt var han forsiktig, ikke noe løping nei.

Det har vært tøffe tak her nå. Masse gråt og smerter. Men nå ser vi fremover og håper på en rolig periode her. Det fortjener Lillemann.

søndag 20. januar 2008

Nå må det da snart snu for Lillemann.

Startet torsdag kveld med litt feber. Han tok MMR vaksine forrige torsdag, så helt uventet var det ikke. Fredag morgen var han i helt fin form og feberen var borte.
Han var i barnehagen fordi han skulle feire bursdagen sin. 2 år den 18.
Da jeg hentet han synes jeg han så litt matt ut, og bittelitt varm. Og dette økte på utover kvelden. Hele lørdagen gikk med til å stelle med en febervarm gutt.
Drikker og spiser dårlig, hoster litt og litt snørrete. Han har vært kjempesint, og skreket en del så det er tydelig at han har ubehag. Regner med at det er ørebetennelse. Dette får han så fort han blir litt tett i nesa. I kveld har han fått 250 mg paracet og 5 ml ibux mikstur. Endelig leker han litt og har spist litt middag og drukket litt. Han har vært feberfri i dag, men har holdt på å gjøre oss halvgale med hylinga og sinnet sitt. Det er så typisk når han har vondt.
Nå har han endelig fått fri fra smertene og kan løpe rundt sammen med storebror på 8 år. Godt for han å få leke, løpe og tøyse uten å ha vondt.
I natt var han nok veldig plaget med leddene sine, og sov bare når jeg maseret føttene hans. Så i natt sov han i sengen sammen med mamma og pappa. Pappa hentet bleier, drikke osv etter behov, jeg maserte føtter :o)
Siden han har vært feberfri i dag håper vi at det værste er over for denne gangen.
Akkurat nå danser han til musikk på tv`n :o) Lover godt for bedring.
Håper det går en stund til nesten "basislusk" slår seg ned!

onsdag 16. januar 2008

Vi sliter nå litt enda :o(

Magen vil ikke regulere seg. Nå får han Ido-form og imodium (i samråd med lege).
Enda bæsjer han 4-5 ganger om dagen. Vanntynt. Går igjenom bleier og klær.
Men han har startet å spise mere da heldigvis. I dag tidlig spiste han 1 skive til frokost hjemme og 1 skive til frokost i barnehagen. Han er litt kresen, men vi prøver å utvide matprogrammet litt om litt. Middag liker han som regel om det er med potet. Her en dag oppdaget han plutselig at han likte brød med tomat og majones :o)
I går kveld hadda han funnet sin egen lille "oppskrift".. Man tar saltstenger og dypper i majones!
Merkelig smakssanser disse små har av og til.
Så alt i alt ser vi jo bedring selv om vi sliter med å få orden på magen. Ser ikke ut som om magen plager han så mye selv. Luftplagene er litt over. Så da må da det andre også løse seg snart? Kanskje det bare er en ettervirkning av farangen? Håper det, at det ikke er Losec`en som gjør det.

søndag 13. januar 2008

En uke har gått.

Nå har vi kommet en uke på veien mot en "magefrisk" gutt. Det går ikke så bra. Vi kom jo hjem fredag ettermiddag, og fredag kveld fikk han magesjau. En gutt på sykehuset ble syk fredag på dagen, så det var vel en liten "sykehusgave" det der. Oppkast og diare. Ut på lørdagen ble han litt bedre så da startet vi på Losec.
Minuset nå er at han får diare av medisinen. Han har 4-5 vanntynne avføringer om dagen, og masse luft i magen. Vi håper at dette bedrer seg, og det virker litt slik, men det tar tid.
Men noe positivt er det jo. I går kveld spiste han ganske masse mat før han la seg. Finmoset middag gikk ned på høykant. Herlig.
Han vil ikke ha biter, og det kan nok ha litt sammenheng med at han har sårt spiserør. Så vi håper det kommer etterhvert. Om han får most mat nå så er jo det bare en bagatell.
Bare magen kommer i orden nå....
Han har fortsatt sinneanfallene sine. Voldsomme greier. I går hyla han 1 1/2 time. Og det var ikke "vondtgråt", men skikkelig "sinnagråt". Kneet hans er værre nå, så det kan kanskje komme av smerter i kneet. Dette får vi ta opp med legen. Vi skal tilbake til sykehuset på kontroll om 7 uker. Da kommer jeg til å pushe på litt for å få røngten.

søndag 6. januar 2008

Nå har vi vært på sykehuset.





Endelig. Den 2. januar-03 ankom vil Sykehuset Buskerud HF. Kl litt over 15 på ettermiddagen.
Denne dagen skulle vi ikke noe, så vi kunne bare slappe av og la Lillemann gjøre seg kjent på avdelingen.
Vi fikk plass på 4. mannsrom sammen med en dame med en baby. Forsåvidt greit, men etter å ha vært oppe til 23.30, og damen "desverre" ikke kunne slukke lyset på rommet ba Lillemann sin pappa om at nå må dere finne på noe.. Det endte med TV-stua på oss. Men vi fikk i det minste Lillemann til å sove, selv om kl ble 23.45 før han tok kvelden.
Dagen etter sov han til kl 07. Det var godt for han!
Vi fikk beskjed om at vi skulle ned i 8. egt (lå i 13. egt) på poliklinikken kl 09 for å legge ned sonden.
Var ganske nervøs. Grudde meg på Lillemanns vegne ja. Kl 08.50 kom en hyggelig sykepleier og fulgte oss ned. En kvinnelig lege skulle legge ned sonden. Lillemann satt på fanget mitt, jeg tok bena hans mellom mine og holdt rundt armene hans. En sykepeleier sto bak og holdt hodet hans og pappa sto forann og snakket med han.
Det gikk fort å få ned sonden. Legen fikk den litt ned, fikk han til å svelge litt vann, vips så var den nede. Tok vel 15-20 sekunder. Etterpå tok vi heisen ned i 3. for å ta røngten for å se om sonden lå rett. Legen mente den kanskje lå feil fordi den buttet når hun trykket den ned. Men sonden ble nå tapet fast slik den satt.
På røngten ble det konstantert at sonden satt riktig, men for langt ned. Den satt helt nede i magesekken. Den ble tatt litt opp og litt opp.. Nye bilder for hver gang. Til slutt satt den bra til.
Lillemann var virkelig ikke glad for denne "dingsen" i nesa. Åååå den som kunne klødd nesa skikkelig. Litt harking, blåsing og nysing ble det jo i starten. Sonden ble tapet godt fra nesen og til øre, lagt bak øret og tapet i nakken.
Mens sonden ble varmet av kroppen og ble mykere, jo mindre ble plagene. Etter 2 timer føyk han rundt på avdelingen med den lille ryggsekken sin, der måleapparatet lå.
Om natten satte jeg apparatet nederst i sengen og tapet sonden fast over bleiebaken hans så han ikke skulle få den rundt halsen om natten. Han sov godt hele natten og våknet ikke før kl 07.30.
Da vi en time etterpå satt og spiste frokost var tapen litt løs, slik at når han beveget munnen kilte sonden i halsen. En sykepleier kom inn og fjernet sonden da. Han hadde hatt den så lenge så måleresultatet ville bli riktig.
Vi fikk beskjed om at vi ville få svaret av legen på visitten.
Vi var litt spente da visitten kom. Legen hadde med utskriften fra målingen og det viste seg at gutten vår hadde en ganske alvorlig refluks. Målinger over 40 var mye. Lillemann hadde gjenomsnitt en måling på 149 på dagen. Natten var bra. Han har jo sovet bedre om natten også nå en lang periode.
Legen sa at som følge av den store syreproduksjonen i magen, sure oppstøt og oppstøt av mat fra magen har han også en spiserørsbetennelse. Vi skulle få reise hjem med resept på Losec og komme tilbake på kontroll om 8 uker.
Nå vet vi forklaringen på hans dårlige matlyst, skurrende pust som legene trodde var astma, og muligens også sinne hans til tider.
Når det gjelder leddene hans er det fortsatt litt usikkerhet. Vi fikk ikke røngten som var avtalt fordi papirene fra poliklinikken var "borte" :o(. Jeg maste og maste med det var ikke mye de fikk gjort. Så der må vi gå via fastlegen igjen. Men etter undersøkelse ble det da konstantert at han har hypermobile ledd
Lenger kom vi ikke den veien. Så da må vi nok til å kjempe igjen om smertene hans ikke får noe forklaring.
Nå venter vi 3-4 uker i spenning for å se om spisingen tar seg opp. Han har fått Losec to dager nå, og i dag satt han faktisk å spiste middag med oss. Enda han fikk med seg en mageinnfeksjon fra sykehuset da.. Med oppkast og diare. Fra fredag kveld til i går var han ganske syk. Nå er det bare litt diare tilbake.
Men den lille middagen han spiste var jo en revelusjon bare det. Han pleier jo aldri å ville sitte stille å spise. Kan det være at tablettene hjelper allerede?
Vi håper.

Skøyer!

Skøyer!
Lillemann i skøyerform.