Lillemann.

Lillemann er født i januar 06. Da han var ca 1 år oppdaget vi en kneppelyd i det ene kneet hans. Vi tok han til lege. Det ble ikke påvist noe spesielt fordi denne kneppingen ofte oppsto når Lillemann ble sint og vrei benet sitt selv. Det ble tatt prøver i mai 07 med tanke på barneleddgikt. 2 uker gitt og svaret bekreftet egentlig ikke noe. Nivået lå litt over normalen, men ikke alarmerende høyt.
Han ble henvist til sykehuset for ultralyd. Der ble det påvist en god del væske i kneet hans. Det ble ikke gjort noe mere. De ville ikke tappe leddet pga infeksjonsfaren ved et slikt inngrep.
Etter noen uker ble det tatt nye blodprøver som kom tilbake med nøyaktig samme svar som sist. Ikke noe alarmerende men likevel utslag. Misstanken om barneleddgikt var styrket. Pga en feil ble disse prøvesvarene liggende hos legen lenge før vi fikk de. Etter å ha ringt 2 ganger og mast om prøvesvarene ble det plutselig oppdaget at disse hadde befunnet seg på legens kontor hele tiden!
I samarbeid med barnelege ble det besluttet og gi han 5 ml Ibux 3 ganger om dagen + 125 mg paracet før sengetid. Vi fikk en helt annen gutt etter det. En mye blidere og mere aktiv gutt. Men desverre tålte ikke magen til Lillemann Ibux. Det førte til diare og sår stump. Så vi måtte kutte ned på Ibux. Han får av og til enda, men det begrenser seg til 5 ml + 125 mg paracet om kvelden når han har mest vondt. Paracet alene har ikke hatt noen effekt på smertene hans. Selv ikke 250 mg.
Henvisning ble sendt til nærmeste sykehus med barneavdeling.
Lillemann var i denne perioden plaget med mye vondt. Lite søvn og til tider utilpass. Han har også fått knepping i høyre håndledd, høyre side av kjeven og høyre ankel. Han sliter mer og mer med søvn. Nå har han fått Vallargan til hjelp for å sove. Det virker greit noen netter, men har han veldig dårlige dager/netter våkner han likevel. Han har tydelig vondt. Av og til er det eneste som hjelper og la han ligge under dyna med mamma og pappa. Varmen hjelper han noe.
Etter litt mas fra mamma fikk han time 14. september på sykehuset. Han skal først inn til ultralyd igjen, så inn til samtale hos lege.
Vi er veldig spent på hva som kommer ut av dette. Egentlig håper vi at de tapper væsken ut av kneleddet hans. Denne væsken ser jo ikke ut til å forsvinne av seg selv. Men nå får vi bare se. Vi gir han smertestillende når det blir for ille. Men det er en tapper liten gutt vi har. Det skal mye til før han er sur og grinete tross at vi ser at han har vondt.

Hei, og velkommen til vår blogg.

Vi vil dele med dere vår historie.
Hva feiler Lillemann? Vi venter på en diagnose. Vi venter på så mye.
I denne tiden følte jeg behov for å skrive ned det vi opplevde.
Følelser, dagene til Lillemann. De to første avsnittene blir et sammendrag. Resten vil jeg prøve og skrive som en dagbok.